Idag har jeg fått være med i ambulanse!
Ikke det at det egentlig var så veldig stas.. Hvertfall ikke når blodet rant, hodet verka og armene hovna opp mens vi kjørte. Syklist vs asfalt = syklisten taper, tro meg!
Skulle sykle ned til Maxi (kjøpesenteret) for å møte Siren, så vi kunne tusle litt rundt, og senere skulle vi på kafèdate å spise kake. Så langt kom vi derimot aldri.. Med øreproppene plugga i, og håret dansende i luften, tråkket jeg nedover mot Maxi. Men da jeg kom til Katta VGS skjedde det som absolutt ikke skulle skje: En bil skulle inn på skoleområdet, noe jeg ikke så før den svingte av veien, og det var for seint. Jeg moste inn bremsene, og forbremset tok mest... Så jeg bokstavelig talt fløy over sykkelen og landa med panna først i asfalten. Tro meg: Det var vondt! Men egentlig var det sjokket over rennende blod fra panna og ned på innsiden av solbrillene som var verst.
Uansett, i knestående - totalt i sjokk - og med blodet dryppende, kom det to karer bort til meg, og spurte om alt gikk bra osv. De var nok ikke helt sikre på hva de skulle gjøre, men siden jeg tross alt hadde landet på hodet og blodet fosset, ringte de ambulanse. Den kom etter ca 2 minutter, og vi duret ned til et legekontor. Var rimelig sjokk da jeg så meg i speilet i heisen - maskara blandet med blod fløt rundt i ansiktet, panna var bulkete, og haka var skrapa opp. Jeg så rett og slett gal ut!
Etter mye klemming, draing og sjekking konstanterte legen fort at det ikke var brudd noen steder, og at jeg slapp å sy. Men jeg måtte stripse i panna, få plaster på hake og hender, bandasje på en meget hoven og blå arm, samt stivkrampesprøyte. Men alt i alt: Jeg var sykt heldig! Det kunne gått SÅ mye verre.
.
Så nå sitter jeg hjemme og synes synd på meg selv, mens hodet og venstrearm verker, og høyrearmen er særdeles vond å rette ut eller bøye inn.
Dett var dett :) Skal snart få ordnet så bloggen blir litt mer leservennlig. Nå er den bare stygg!
Noen av dere som har tryna i asfalten på sykkel? Eller kjørt ambulanse?
Ha en god natt!
Hanne.
Skulle sykle ned til Maxi (kjøpesenteret) for å møte Siren, så vi kunne tusle litt rundt, og senere skulle vi på kafèdate å spise kake. Så langt kom vi derimot aldri.. Med øreproppene plugga i, og håret dansende i luften, tråkket jeg nedover mot Maxi. Men da jeg kom til Katta VGS skjedde det som absolutt ikke skulle skje: En bil skulle inn på skoleområdet, noe jeg ikke så før den svingte av veien, og det var for seint. Jeg moste inn bremsene, og forbremset tok mest... Så jeg bokstavelig talt fløy over sykkelen og landa med panna først i asfalten. Tro meg: Det var vondt! Men egentlig var det sjokket over rennende blod fra panna og ned på innsiden av solbrillene som var verst.
Uansett, i knestående - totalt i sjokk - og med blodet dryppende, kom det to karer bort til meg, og spurte om alt gikk bra osv. De var nok ikke helt sikre på hva de skulle gjøre, men siden jeg tross alt hadde landet på hodet og blodet fosset, ringte de ambulanse. Den kom etter ca 2 minutter, og vi duret ned til et legekontor. Var rimelig sjokk da jeg så meg i speilet i heisen - maskara blandet med blod fløt rundt i ansiktet, panna var bulkete, og haka var skrapa opp. Jeg så rett og slett gal ut!
Etter mye klemming, draing og sjekking konstanterte legen fort at det ikke var brudd noen steder, og at jeg slapp å sy. Men jeg måtte stripse i panna, få plaster på hake og hender, bandasje på en meget hoven og blå arm, samt stivkrampesprøyte. Men alt i alt: Jeg var sykt heldig! Det kunne gått SÅ mye verre.
Så nå sitter jeg hjemme og synes synd på meg selv, mens hodet og venstrearm verker, og høyrearmen er særdeles vond å rette ut eller bøye inn.
Dett var dett :) Skal snart få ordnet så bloggen blir litt mer leservennlig. Nå er den bare stygg!
Noen av dere som har tryna i asfalten på sykkel? Eller kjørt ambulanse?
Ha en god natt!
Hanne.